Fotoliv

Det hadde vært frost om natta. Mens vannet i bekken hadde sprutet på alt innen rekkevidde, så kvistene på seg selv og frydet seg. “Nå blir vi pyntet med krystaller,” sang de og så spent på hverandre.

Det er bare ved barfrost at naturen prydes på denne måten, så det skjer ikke hvert år. Derfor var kvistene ekstra glade der de ivrige stod og tok i mot enhver dråpe som sprutet på dem.

“Jeg håper ikke solen kommer tidlig i morgen og ødelegger den fine krystallkjolen min før noen får sett den,” tenkte en av kvistene, vel vitende om hvor godt hun tok seg ut. Men hun visste også hvor ubarmhjertig tidens tann kan være, at om noen timer ville hennes Askepott-eventyr være over. Borte ville være den vakre krystallkjolen - og igjen ville hun være ikledd den enkle barkedrakten.